En politikk for landet og fremtiden

I september er det på nytt stortingsvalg og vi velgere lurer på hva vi skal stemme. Politikere lover, men hva holder de? Det kommer mange uttalelser om hva de har gjort, men konkrete bevis er det mindre av. 

En politikk for landet og fremtiden?

Har vi det bedre nå? Er det noen del av befolkningen som har det bedre? Det er viktig å spørre seg om hva som er forbedret. Noen statistikker gir oss resultater, men er dette blitt et bedre resultat for folket. Er det blitt bedre for handel og næringsliv som skaper arbeidsplasser? Har vi det samme eller et bedre velferdssamfunn? Har staten og kommuner/fylkeskommuner nok inntekt til å levere de tjenester de skal? Dette krever en politikk for landet og fremtiden.

Tidligere president Trump i USA

Trump fikk mange tilhengere og det var kanskje ikke for hva han gjorde av forbedringer, men kanskje like mye hvordan han kommuniserte med folket. Selv om det var mange etablerte politikere som syntes dette var en forkastelig måte å kommunisere på. Dette var ikke en politikers røst. Da ser vi bort fra alle hans løgner. Trump er vel ikke en statsmann. Trump har lang bakgrunn i næringslivet og fra reality show og hans væremåte og tankegang var preget av dette. 

Vi vil ikke ha politikere som; 

Rakker ned på andre politikere istedenfor å fremme sitt egets partis politikk. Være mer glad i sin egen stemme enn å lytte. 

Vi må lure på om de jobber for seg selv eller tar for mye hensyn til egne interesser og ikke partiets eller folkets interesser, eller at posisjon gir makt. Dette får oss velgere til sky politikere som har slike holdninger. Det er menneskelig å ha slike, men det skal en politiker ikke gjøre. Det skader vår holdning til politikere. For å bruke et gammelt utrykk: «De skyter seg selv i foten». Det gir politikerforakt.

Min far var politiker, men jeg husker han fikk motbør i noen tilfeller da han var for ærlig. Er det annerledes i dag enn det var den gangen? Jeg har mine tvil. 

Vi ser at i mange land er det eldre politikere som leder politikken. Blir det da praksis as usual eller ikke, stiller vi velgere spørsmål om. Slipp de unge til, selv om de ikke har lang erfaring så har eldre politikere mange år med samme erfaring. Er det bedre? Samfunnet endrer seg og det også vi også gjøre både folket og politikere. 

Noen ganger får vi behov for store endringer som nå i denne pandemien. Digitalisering har fått en solid oppgang under pandemien, og den vil utvikle seg videre i raskere tempo enn tidligere. Kanskje det å bruke twitter ikke blir bare en politikers utspill, men et verktøy for folket til å si sin mening og rapportere sine behov og være en kommunikasjonskanal mellom velger og politiker.

Hvilke politikere vil vi ha?

En politikk for landet? Hvordan skapes en politikk for landet? Det har noe med kommunikasjon, lovnader og det å bevise at en har gjort det en har lovet. Det er for mye tåkeprat og skifte av mening etter vinden. Hvordan skal vi velgere tro på det som blir sagt og vite at det virkelig har skjedd? 

De bør også samarbeide på tvers av partigrensene, istedenfor å bare tro at deres egen politikk er det eneste. Vi velgere ser hvor liten forskjell det er mellom partiene.  I hvert fall på den måten den ofte fremstilles. Det blir ofte store ord og vanskelig å skille partiene. Vi stiller oss ofte spørsmålet om dette er til det beste for landet. Dette skader demokratiet og politisk engasjement.

Vi ønsker fornyelse av politikeres språk og kommunikasjon 

Vi vil ha politikere som fornyer seg i tråd med samfunnets endringer og folkets behov. Politikere erfarer at vi velgere har bedre kompetanse enn dem, og det utfordrer dem. Vi ser hva de ikke kan. Det er fare for at de kan ta noen raske beslutninger på feil grunnlag eller lyve for de vet ikke bedre. Dette frustrerer oss velgere. Politikere må løfte politikken til nye nivåer. De må bruke et språk som vi forstår og være konkret. Deres politikk må være faktabasert. Politikere må kunne stupe inn i ulike problemstillinger og samtidig se saken fra meta nivå med hensyn til at ting henger sammen. 

Rett fokus

Vi vil ha en politikk og politikere som er ærlig og ekte og har rett fokus. Genuin interesse for landet og dets befolkning. Etablere et samfunnssystem som skaper fremgang, fornyelse og vekst. Ha politikere som er ledere og leder sitt partis politikk frem til det beste for landet. Ikke lede folket til det som politikerne vil, men lede til de resultater landet trenger. Da først kan vi ha tro på politikken og politikere. Dette gir troverdighet.

Store og små partier

I Norge har vi to blokker med store og små partier. Skal det bli balanse så må vi finne løsninger i samarbeidsavtaler. Disse avtaler må klart sette målbare mål for de små og de store partiers hjertesaker i samarbeidsregjeringer. Dette uten at velgere oppfatter at det er de små partiene som styrer ut fra sine hjertesaker. Vi velgere må forstå de enkeltes mål og fremviste resultater, i tråd med den samarbeidsavtalen partiene har inngått. Vi må se tydelige og målbare mål og dokumenterte resultater, skal politikerne styrke vår tiltro til dem. 

Din stemme

Stem på det parti som har det meste av de mål du ønsker deg. Engasjer deg i å stille de spørsmål som er nødvendig for deg, slik at du vet hva som er mål og resultat forventet på dine hjertesaker. 

Politikere har makt

Politikere har makt til å gjennomføre sine saker og det må de ha. Folket må ikke sitte igjen med inntrykk på at det er kun makt til å styre, men makt til å gjennomføre landets og dets folks behov og ønsker.  

Ministeren

En islandsk TV serie kalles Ministeren og stiller mange interessante spørsmål om politikk. En sak som mange syntes var helt sprøtt var at folket skulle uttale seg gjennom twitter hva de ønsket seg i en koalisjonsavtale. Den kommende statsministeren syntes ideen var god etter å sett igjennom tidligere koalisjonsavtaler som bare inneholdt fraser, uforståelige tekst eller tekst som kunne tolkes på alle måter. 

Vi har en avtale i Norge idag mellom de tre partiene i dagens regjering. Avtalen Granavolden En politisk plattform brukes videre uten Frp i regjering. Den er formet i det beste politiske språket, men savner konkrete målbare mål. Det er jo helt naturlig vil en politiker si, da de ikke vil bli satt ansvarlig for de mål de ikke oppnådde. Er det slik vi vil ha det?     

Hva ønsker det norske folket?

Twitter praksisen som nevnt ovenfor fikk selvfølgelig alle slags innspill og det er helt naturlig. Folket ble spurt og 100000 innspill kom inn. Mange av de var veldig tydelig på hva folket ønsket seg ved at mange ønsket det samme. Naturlig nok hadde en ikke tradisjon for slikt verktøy i en politisk prosess, men den gir folket en mulighet til å si hva de mener. Dette er demokrati i praksis og det skaper engasjement. 

En annen sak fra denne TV serien Ministeren, er at man satte krav til koalisasjonsavtalenen at 90% av folket skulle stemme. Dette er også demokrati praksis. Ministeren etterlyste engasjement fra folket og dermed ville han at alle skulle stemme på det partiet de ønsket. 89,4% stemte. Det har ikke vært så høyt stemme tall i USA på mange ti år hvis noen gang, for å bli kvitt Trump eller for å si sin mening. USA har i praksis to partier så det begrenser valget. 

Blokker i politikken og samarbeid

Vi har flere partier i Norge, men vi har to blokker. Forskjellen på politikken til det enkelte parti er ikke stor blant de største partiene. Mange små partier som sliter rundt sperregrensen, stiller oss flere spørsmål. Er deres resultat representativt eller er det et resultat av understemming. Med det menes at deres tilhengere velger andre partier til tross for at de helst ville ha stemt på sitt parti. Er det fordi de ikke vil kaste bort sin stemme eller de er usikre på den politikken som føres eller sies gir mening.  

Siden dagens regjering ikke er en flertallsregjering, ser vi flere ganger at ulike samarbeidskonstellasjon dukker opp sak for sak blant opposisjonspartier, og regjeringen sammen med opposisjonspartier, for å få flertall. Dette er en god praksis da de synliggjør deres relle politikk. Hvorfor skulle ikke ulike partier ha saks samarbeide formalisert gjennom avtaler om enkeltsaker? Når denne er tilgjengelig kunne vi som velgere forholde oss til denne snarere enn politikerformede ønsker i deres eget program. En avtale skal være tydelig for de som skal bruke den med hensyn valg av parti.     

Målbare mål kontra viljeserklæringer

Ved å lese dagens samarbeidsavtale mellom de tre partier(fire) er det mye viljeserklæringer og retninger og ikke målformuleringer eller konkrete målbare mål. Derfor er det ikke lett for oss velgere å vite hvor langt enn har kommet eller om visse mål er oppnådd. De uttalelser som vises er mer visjoner enn konkrete målformuleringer. Og ønsketenkning er jo noe vi alle gjør, men er det slike politikere skal bli trodd på?